Dyrk kål

Dugelighet eller ren og skjær stahet?

Det er fantastisk hvilket artsmangfold og hvilke muligheter som åpner seg når man har lært seg de grunnleggende metodene for å lykkes med kåldyrking. Kål er ikke bare godt og nyttig, det er også vanvittig vakkert med den frodige grønnfargen de bidrar med i kjøkkenhagen. Selv har jeg bannet mer enn én gang over istykkergnagde blader når jeg i min tankeløshet har glemt å legge på fiberduken ordentlig. Men med en dåres stahet har jeg fortsatt å dyrke kål hvert eneste år. Jeg kan ikke la være! Ingenting er så fantastisk som på senhøsten å gå ut i kjøkkenhagen og høste inn krusete grønnkålblader eller plukke inn en tung hodekål og ha i middagens kålstuing.

Kålvekster har litt ulike krav til jordsmonn og omsorg, så for den uerfarne dyrker er grønnkål, spisskål eller svartkål å anbefale. De vokser fint også i lettere jord og krever ikke så mye næring som andre kålsorter. Hodekål, rødkål, savoykål, blomkål, brokkoli og rosenkål krever en veldrenert leirjord for å trives. Det kan være behov for å tilsette nitrogen i form av hønsegjødsel i løpet av vekstsesongen. I stede for å gjødsle med hønsegjødsel, kan du dekke over med gressklipp, hvilket også bidrar med nitrogen samt at fuktigheten rundt de følsomme røttene beholdes. Dessuten hindrer det ugress å konkurrere med kålplantene.

Kål elskes av alle! Jordlopper, kålsommerfugl, kålfluer, snegler og soppsykdommen klumprot kan ramme plantene dine. Skadedyrene blir du kvitt ved hjelp av fiberduk, men vær rask i vendingen når du luker ugress eller gjødsler slik at ingen små, uinviterte gjester finner veien under duken. Snegler kan også være en plage, spesielt for de unge kålplantene. Dersom du planter tagetes som en barriere rundt kålplantene, pleier angrepene på kålen å minske ettersom sneglene elsker tagetes. Husk å se til plantene daglig og plukk bort alle snegler som likevel finner veien inn under fiberduken. Også jordlopper kan være vanskelige å unngå til tross for bruk av fiberduk, men ved å forkultivere kålplantene har de fått et realt forsprang og de vokser helt enkelt i fra fienden. Til slutt, klumprot – en soppsykdom som er svært smittsom og som gjør at kålplantens røtter får svulster og vokser dårlig. Soppens sporer kan finnes igjen i jorden i opp til 17 år. For å unngå angrep bør du vekselbruke jorden; kål skal ikke dyrkes i samme jord mer enn hvert fjerde år.

Innhøsting

Spisskål og brokkoli er de kålsortene som krever kortest utviklingstid. Disse kan høstes allerede om sommeren, mens de andre kålsortene som regel krever lenger tid på seg før de er klare. Før frosten kommer om høsten, høstes resten av kålsortene, utenom rosenkål og grønnkål som tåler å stå ute hele vinteren. Et tegn på at det er høy tid for innhøsting av kål som danner hoder, er når hodet begynner å sprekke opp (ser omtrent ut som når salathoder blir forvokste). Høst da inn med en gang. For brokkoli og blomkål gjelder det at blomstene ikke skal slå ut ettersom det er blomsterknoppene vi er ute etter på disse sortene. Høst, forvell og frys om du ikke rekker å spise alt med en gang.

Lagring

Det finnes ulike måter å oppbevare kålen over vinteren. Grønnkål og rosenkål kan oppbevares på sin vokseplass hele vinteren, mens de andre kålsortene må tas hånd om for å kunne lagres.

Hodekål av sorten vinterkål kan lagres i jordkjeller eller i kjøleskap i noen måneder. Plukk av de løse bladene og legg kålhodene hver for seg på en hylle. I en jordkjeller er det dessuten viktig å holde skadedyr borte, for eksempel rotter og mus som gjerne mesker seg med kålen om de får en sjanse.

Jeg bruker å gjøre klar ferdige wokblandinger av kål, gulrot, løk, purre, paprika, reddik, kålrabi, og ja, helt enkelt alt som blir til overs etter innhøstingen som jeg ikke riktig vet hva jeg skal gjøre med. Disse grønnsakene strimler jeg og forveller raskt i kokende vann. Deretter fryser jeg dem i passeligewokporsjoner.

En annen måte å ta hånd om hodekålen på, er å sylte den. Det passer godt til pølse eller som salat til vinterens kraftige gryter.

Syltet hodekål

Ingredienser:

Cirka 1 kg hodekål
1-2 epler
1-2 gule løk
¾ ss salt
1 ½-2 dl myse

Gör så här: Syrad vitkål

1. Forbered mysen ved å la 1 liter kefir renne av i kaffefilter over natten. Massen som blir igjen i filteret kan brukes som for eksempel kvarg eller ferskost.

2. Strimle grønnsakene fint, bruk gjerne kjøkkenmaskin, og riv eplene grovt.

3. Bland kål, løk, eple og salt i en bolle av plast eller porselen (rusfritt stål får lett overflateskader av syren og saltet, hvilket gjør at den begynner å ruste).

4. Pakk grønnsakene godt sammen og hell på mysen.

5. Legg en tallerken oppå; så stor at den kan ligge dirkete på kålen som et tett lokk. Sett deretter noe tungt oppå, for eksempel en morter eller en bolle med vann, slik at grønnsakene ligger i press. Kontroller etter noen timer at kålen safter seg slik at laken står over tallerkenen. Fyll eventuelt på med en svak saltlake, 1 kryddermål salt til 1 dl vann

6. La bollen stå i romtemperatur, cirka 20 grader, i 5-7 døgn. Deretter svalere, cirka 16-18 grader, i 1-2 uker.

7. Legg kål og lake over i rene glass og sett på lokk. Oppbevar i kjøleskap eller sval kjeller. Etter cirka 4 uker har kålen oppnådd full aroma og ved sval oppbevaring holder den seg i 4-6 måneder.