Gjødsle

Å gjødsle og å gjødsle riktig

I begynnelsen av min dyrkingskarriere hadde jeg litt vanskelig for å forstå viktigheten av å gjødsle. Jeg grunngjødslet jorden om våren og tenkte at det burde holde for resten av dyrkingssesongen. Så feil kan man ta! Visse grønnsaker klarte seg finfint, mens andre ikke ga noen avling å snakke om. For meg var dette et mysterium inntil jeg leste Lena Israelssons bok ”Kökträdgården”. Et lys gikk opp for meg og jeg forsto plutselig viktigheten av å gjødsle og å gjødsle riktig.

Alle grønnsaker trenger næring i form av nitrogen og mineraler for å gi gode avlinger. Mengden nitrogen og andre næringsstoffer som trengs, varierer fra grønnsak til grønnsak, hvilket gjør det hele litt mer komplisert. Men har man en gang lært seg hvilke vekster som trenger tilskudd av næring i løpet av dyrkingssesongen, så er belønningen – i form av velsmakende, næringsrike grønnsaker – verd arbeidsinnsatsen.

Grunngjødsling

Om våren gjødsler du jorden din med en næringsrik, muldbindende gjødsel som foruten å bidra med næring, også forbedrer jordstrukturen samt utnytter mikrolivet i jorden. Til dette formålet kan du bruke stallgjødsel, gressklipp, brent kugjødsel på pose eller kompost. Det går selvsagt fint å kombinere disse gjødselmidlene. Mengden gjødsel som skal brukes er ikke helt enkelt å beskrive ettersom det avhenger av jorden som allerede finnes i marken og i kassene. Som retningslinje kan jeg fortelle at jeg pleier å grunngjødsle en pallekarm med to reale spader brent hestegjødsel, som deretter vendes inn i jorden ved hjelp av et greip.

Stallgjødsel

Og så noen ekstra ord om stallgjødsel. Med dette menes gjødsel fra hest, ku eller andre dyr. Man skiller mellom brent og ubrent gjødsel.

Den brente gjødselen har blitt kompostert og avgitt varme, hvilket medfører at de fleste ugressfrø som passerer dyrets mage har dødd. Brent gjødsel er enkel å jobbe med ettersom den begynner å ligne jord, men den inneholder ikke like mye nitrogen som ubrent gjødsel, da en del av dette forsvinner når komposten brenner.

Ubrent gjødsel inneholder mer nitrogen enn brent gjødsel, og den har enda ikke avgitt varme i en komposteringsprosess. Den kan på en måte brukes som tilskuddsvarme til vekster som trenger et mildere klima – her er hestegjødsel med halm å foretrekke. For å oppnå varmeeffekten kreves det at du tar hånd om gjødselen omtrent som komposthaugen. Den må være fuktig, uten å være bløt, og den må luftes for at nedbrytningsprosessen skal komme skikkelig i gang. For å få tak i stallgjødsel pleier det å lønne seg å spørre nærmeste hestebonde i området der du bor.

Støttegjødsling

Ettersom næringen i grunngjødslingen ikke dekker behovet av først og fremst nitrogen for visse grønnsaker, må man tilsette en lett tilgjengelig form for næring i løpet av dyrkingssesongen. Du kan for eksempel dekke over med gressklipp, vanne med gjødselvann (for eksempel neslevann, økologisk næringsløsning eller hønsegjødsel oppløst i vann) – eller helt enkelt legge ned pelletert hønsegjødsel ved plantene og vanne. Den beste måten å finne ut om vekstene trenger mer gjødsel er å se på dem. Er plantene medtatt, bleke og har gulnede blader som faller av for tidlig, lider vekstene av nitrogenmangel. Er de derimot unormalt grønne og frodige, med en stor bladprakt, råder det nitrogenoverskudd og du får grønnsaker som ikke er så næringsrike, gode eller holdbare som du ellers kunne fått.

Tenk på

Når det kommer til gjødsling av vekster er det bedre å gjødsle lite og ofte, enn mye og sjelden. Risikoen for nitrogenlekkasje ut i naturen minimeres og du rekker å undersøke vekstene og se hvordan det går med dem. Om høsten slutter du helt å gjødsle ettersom vekstene ikke rekker å ta opp næringen, hvilket kan bidra til nitrogenlekkasje med forurensning av sjøer og vassdrag som konsekvens.