Plant din egen kjøkkenhage

Mulighetene er uendelige når det er du som bestemmer

Min hagekarriere startet for ti år siden med fire pallekarmer. I årenes løp vokste de fire pallekarmene til en kjøkkenhage på cirka 400 kvadratmeter. I dag skal jeg begynne på ny. Nytt hus, ny hage og nye forutsetninger. Spenningen før våren er uutholdelig!

Dersom bakken heller litt mot sør, består av sort, muldholdig matjord, har trær og busker mot nord og ligger i nærhet til huset, skulle jeg våge og påstå at du har funnet den ultimate plassen for din kjøkkenhage. Dessverre ser virkeligheten ikke så ofte slik ut. Hos meg består jorden av stiv leire, store trær som skygger store deler av hagen samt rådyr, villsvin og harer som mesker seg med de stakkars vekstene som våger seg opp. Her kreves det en del tankevirksomhet og ikke minst arbeid.

Beliggenhet

En kjøkkenhage må ha så mye sol som mulig størsteparten av dagen for at vekstene skal få gode forutsetninger for å vokse seg sterke og gi stor avling. Foruten sollys er det bra om det ikke står store trær alt for nær kjøkkenhagen. Trekronene er nemlig nesten like store i omfang som røttene – som mer enn gjerne finner veien inn i kjøkkenhagen og stjeler vann og næring fra grønnsakene dine.

Dersom bakken er svært fuktig må den dreneres ettersom grønnsakene ikke tåler å stå i alt for bløt jord over lenger tid. Dersom du ikke vil drenere og ei heller har planer om å etablere en tradisjonell kjøkkenhage, kan du komme rundt dette problemet med å dyrke i pallekarmer eller opphøyde plantekasser. Jorden kommer litt opp fra bakken, og vips får røttene oksygen og det vokser så det knaker. 

Jordsmonn

Jeg leste et sted at en gartner har sagt at når du kan stikke armen ned i jorden helt til albuen uten å støte på motstand, da har du en jord som duger til dyrking. Det er kanskje å ta litt vel i, men sannheten er at om vekstene skal trives, trengs næringsrik, muldholdig jord. Består jorden av stiv leire, sandjord eller morenejord, må muldemner tilsettes. Disse finnes i torv, gressklipp, kompost, og så videre. Har du ikke lyst til å vente i årevis på at jorden skal bli optimal, velger du å dyrke i pallekarmer fylt med kjøpt jord.

Vann

Dette punktet er selvforklarende. Legg ikke kjøkkenhagen din der du ikke har tilgang på vann. Å bære vannkanner med vann til mer enn en enslig pallekarm, er ikke å anbefale. På sommerens varmeste dager må det vannes to ganger daglig dersom du dyrker i sandjord.

Når du har bestemt deg for kjøkkenhagens plassering, er det på tide å bestemme utformingen av hagen. Tegn opp omtrent hvordan du vil ha det, og sett i gang så snart telen har gått av jorden.

For å komme raskt i gang, ruller jeg ut en markdekkvev på overflaten jeg har bestemt på forhånd. Jeg plasserer ut pallekarmer, minst to i høyden, og fyller dem halvfulle med hestegjødsel som jeg tramper god ned. Jeg avslutter med å tilsette hagejord nesten helt opp til kanten av kassen.

Avstanden mellom pallekarmene bør være så stor at du enkelt kan kjøre med en trillebår i gangene mellom dem. I min kjøkkenhage består gangene av dekkbark som er myk å gå på. Innrammingen vil bestå av et minst 150 cm høyt gjerde som forhindrer besøk av rådyr.

Tenk på

Det finnes noen grunnleggende ting å tenke på om hagen ikke har hatt en kjøkkenhage tidligere. Beliggenhet, jordsmonn og vann er tre av de viktigste.