Varmkompost

Det er moro å kompostere!

Bøtten på kjøkkenet er full igjen og jeg smiler for meg selv. På et vis føles det ikke som om man dyrker på ordentlig før man har en egen kompost. Det er på grensen til en hellig følelse når jeg ser matrester bli til muldrik kompostjord, ikke minst siden jeg vet hvor velgjørende den er for plantene mine. Kompostjord er ikke noe man sløser med. Til fuglenes vårsang deles den ut i rettferdige porsjoner og blandes forsiktig ned i kjøkkenhagens drivbenker. Nå har startskuddet gått for årets dyrking.

Forskjeller mellom varm- og kaldkompost

En varmkompost er en skadedyrsikker og isolert beholder der kjøkkenavfall kan komposteres uten risiko for å få uvelkomment besøk av rotter eller mus. Luftinntak må det være, men også dette skal være skadedyrsikret med metallnett der maskene er maksimum 5 mm for å kunne holde også små mus borte. Isoleringen gjør at komposteringsprosessen kan fortsette også når det er kaldt ute. Når varmkomposten brenner som best, kan det bli opp til 60 grader varmt. En god måte å kontrollere om komposten er ”i gang” er å kjenne om den er varm eller måle temperaturen med et jordtermometer.  

FLÄTAD KALLKOMPOST En kaldkompost kan også være i form av en beholder, men det stilles ikke krav til at den må være skadedyrsikker eller isolert ettersom den bare brukes til å kompostere hageavfall. I prinsippet kan en kaldkompost bestå av en haug på bakken, fylt av løv, kvister og annet materiale fra hagen, men for at nedbrytningsprosessen skal gå fortere kreves litt arbeid.  

Gjør slik: Varmkompost

1. Begynn med å legge ris i bunnen av beholderen for å muliggjøre luftinntak fra undersiden. Når komposten senere skal blandes med strø, legges først de ulike materialene lagvis i tynne lag, tenk lasagne… Når innholdet i beholderen etter hvert øker, blandes det forsiktig med hjelp av for eksempel et greip. Blandingen og risen i bunnen gir komposten oksygen og påskynder nedbrytningsprosessen.

2. Om du har tilgang til gammel kompostjord, strør du ut noen bøtter med dette over risen. Den gamle komposten kryr av mikroliv og gir en tyvstart på nedbrytningen av det nye materialet du tilsetter. Mark er dyktige nedbrytere, så sørg for at de finnes i komposten din slik at får du enda finere jord.

3. Nå kan du begynne å tømme kompostbøtten med kjøkkenavfall i komposten. Hver gang du tilsetter en bøtte med avfall, tilsetter du samtidig karbonrik strø. Når beholderen begynner å fylles opp, blander du materialet godt sammen. Til slutt dekker du overflaten med strø. Strø kan kjøpes i sekk, men det går like bra å bruke sagspon, tørt løv, flis eller hakket halm. 1 del strø til 3 deler avfall bruker å være passelig.

4. Husk at komposten ikke skal være bløt, bare fuktig. Er den for bløt begynner materialet å råtne i stede for å komposteres og dårlig lukt oppstår. Avhjelp dette ved å tilsette mer stø og bland godt. Er komposten derimot for tørr, stopper prosessen helt. Da må du vanne komposten for å få fart på den igjen.

5. Luft komposten minst en gang i uken ved å grave gjennom materialet – oksygenopptaket fremskynder nedbrytningen.

6. Når kompostbeholderen er full må innholdet etterkomposteres. Har du to beholdere, lar du helt enkelt materialet i den første hvile, eventuelt lar du innholdet etterkomposteres i en haug på bakken.

7. Når kompostjorden er mørk, findelt og lukter godt, er innholdet ferdig kompostert og klart til å anvendes til dyrking. Jord fra kompost er næringsrik og myldrer av mark og mikroliv. Jeg bruker jorden til jordforbedring og gjødsel i mine pallekarmer og opphøyde bed. Jorden fungerer også utmerket til forkultivering av vekster og til dyrking av blomster og grønnsaker i krukker. Kompostjorden må dog blandes ut med torvmuld eller plantejord, både når den skal brukes til forkultivering og dyrking i krukker. En del kompostjord til tre deler torv bruker å være passelig.