MISSING_TRANSLATION (TOPBAR.IMPERSONATE_ACT_AS)
Reconnect to nature

Grønngjødsling

27 July 2021

En tom vekstplass er ikke bare kjedelig å se på – bar jord er heller ikke spesielt bra for vekstplassen eller de plantene du senere skal dyrke. Grønngjødsling handler om å så for å få bedre jord. Det kan gjøres på flere ulike måter.

Hvorfor grønngjødsle?

Grønngjødsling er den enkleste metoden for å gjødsle jorden, minske næringslekkasje, få bedre jordstruktur og minske mengden av ugress. Samtidig skaper grønngjødslingen de aller beste forutsetninger for at bier, sommerfugler og små mikroliv skal trives i hagen din. Det finnes ikke mange andre former for gjødsel som kan skryte av alt dette.

For den som er plassbevisst, dyrkes grønngjødselsplantene før eller etter andre avlinger. Når du grønngjødsler, dyrker du for å beskytte og forbedre jorden. Plantene skal holde jorden tildekket, lufte jorden og dens røtter og føre næring tilbake når de pløyes ned på vekstplassen. De særskilte egenskapene finner vi hos ulike sorter som passer som grønngjødselsplanter.

Nelson_Garden_Green manuring –_image_4.jpgI Grønngjødselsfrø, 3-mix er det honningurt, blodkløver og bokhvete som samarbeider for en bedre jord. Foto: Markus Danielsson

Hvordan skal jeg dyrke med grønngjødsling?

Hovedavling

I stedet for å la jorden stå bar, dyrkes grønngjødselsavlingen som en hovedavling i hele vekstsesongen. De fleste grønngjødselsplanter klippes ned før blomstring og blandes deretter ned i jorden (følg instruksjonene på frøposen nøye). Dette gir tilskudd av moldstoffer og næring. På den måten blir jorden luftig og næringsrik. Visse grønngjødselsplanter har dype pålerøtter som forbedrer jordstrukturen, samtidig som de når ned til næring og mineraler fra de dype jordlagene. Andre grønngjødselsplanter, f.eks. blodkløver, har en nitrogenbindende evne. Disse plantene binder nitrogenet i luften og etter at de er vendt ned i jorden, frigjøres det.

Mellomavling

En mellomavling dyrkes etter en annen dyrkingskultur. Du kan så en mellomavling der du nettopp har høstet løk. Mellomavlingen fungerer slik at den fanger opp og binder det overskuddet av næring som finnes i jorden. Når avlingen siden vendes ned i jorden, føres næringen tilbake til den. Dermed lekker ingen næring ut i marken. Slik næring ville ellers ha bidratt til forsuring, men nå fanges den opp og brukes etter hvert av de plantene som du sår på stedet i fremtiden.

Bunnavling

En bunnavling dyrkes samtidig med andre avlinger. Du kan f.eks. dyrke tagetes ved siden av grønnsakene i grønnsakslandet. Når dyrkingssesongen er over, blander du ned tagetesen i jorden og dermed tilfører du moldstoffer og næring. Denne måten å dyrke på kan også betraktes som en form for kompaktdyrking som forhindrer at ugresset tar overhånd.

Nelson_Garden_Green manuring –_image_2.jpgHvis du sår grønngjødselsfrø noen uker før utplanting av grønnsaksplantene dine, rekker det å vokse opp en grønn matte som du siden kan vende ned i jorden. Foto: Markus Danielsson

Ulike sorter med ulike formål

For å lufte jorden er det bra å så sorter med dype røtter, f.eks. honningurt og agurkurt. Disse gir dessuten mye bladmasse som du siden blander ned i jorden.

Blodkløver og andre typer kløver samt belgplanter er nitrogenbindende. Det innebærer at disse plantene kan ta opp nitrogen fra luften og trekke det ned i jorden, slik at det i sin tur kan tas opp av neste generasjon av planter. Nitrogen er det næringsstoffet som plantene trenger mest av.

En fordel med å grønngjødsle, er at ugress ikke får plass til å vokse. Bokhvete er hurtigvoksende og danner raskt en grønn matte som hindrer at uvelkomne sorter får feste.

Du vil som oftest ha alle de ulike egenskapene, og derfor er det smart å så ulike sorter på samme sted. Det finnes ferdige frømiksposer som gjør det enkelt å komme i gang med grønngjødslingen. Du kan naturligvis også lage din egen blanding.

Nelson_Garden_Green manuring –_image_5.jpgBokhvete, honningurt og blodkløver er vakre når de blomstrer. Foto: Anna Lindeqvist

Ulike metoder

Så grønngjødselsfrø på våren

Du kan så grønngjødselsfrø tidlig på vårvinteren på steder der du siden skal dyrke. Frøene rekker å spire og vokse opp en bit på våren før du vender dem ned i jorden. Omtrent 2–3 uker før årets grønnsaker skal sås, pleier å være passe. Når det er på tide å plante ut de forkultiverte plantene dine på begynnelsen av sommeren, har jorden allerede fått bedre næring og struktur.

Så grønngjødselsfrø på våren eller sommeren

Hvis du har et dyrkingsområde som skal få hvile helt fra grønnsaksdyrking, passer det utmerket å så grønngjødselsfrø. Da lar du plantene bli stående i hele vekstsesongen. Grønnmassen vender du ned i jorden på høsten. Da forbedrer du jorden til neste dyrkingssesong.

Det passer også bra å så grønngjødselsfrø mellom radene i avlingen din. Det holder unna ugress og lokker til seg nyttedyr. Du fjerner ikke plantene, men vender dem i stedet ned i jorden utpå høsten. Det gjør at næringen beholdes på vekstplassen.

Så grønngjødselsfrø på høsten

Hvis du har et sted som du har høstet ferdig for i år, kan du så grønngjødselsfrø. De rekker å begynne å spire i løpet av høsten og blir perfekt beskyttelse mot høstens regn som ellers kan komme til å skylle bort jord og næring. La plantene bli stående over vinteren og vend dem ned i jorden neste vår. Da forhindrer du at jorden utvannes og dessuten hemmer du ugresset.

Nelson_Garden_Green manuring –_image_3.jpgÅ grave ned plantedeler, er en måte å føre næring tilbake til jorden på. Foto: Markus Danielsson

Blomstre eller ikke?

Mange av de plantene vi pleier å bruke som grønngjødsling, gir fantastisk vakre blomster, f.eks. honningurt eller agurkurt. Når du lar dem blomstre, lokker de dessuten nyttedyr til hagen din. Du kan naturligvis også blande ned blomstrende planter i avlingen din. Sørg imidlertid for å gjøre det før plantene setter frø – hvis du da ikke vil at de skal komme igjen i avlingen, så klart.

Hva skal jeg ikke grave ned?

Å grave ned oppvokste plantedeler, er en måte å føre næring tilbake til jorden på, uansett hvilken type plante det er. Derfor kan du godt blande ned grønnsaksplantene dine også etter at de er høstet. Det du bør unngå å grave ned, er planter som er rammet av sykdommer, f.eks. tomater med potetbladmugg.