Belysningsskolen

Plantelys for forkultivering

Mange av de grønnsakene vi dyrker, kommer opprinnelig fra et varmere klima der også dagslengden er jevnere året rundt. Selv om disse plantene trives hos oss i sommermånedene, er sesongen altfor kort til at fruktene rekker å bli modne. Disse sortene må altså forkultiveres veldig tidlig for å kunne gi innhøstingsklar frukt før høsten kommer.

Chili, paprika, aubergine, physalis og artisjokk er det en god idé å forkultivere under plantelys. Også blomster som pelargonia og kjempeverbena må sås tidlig hvis de skal rekke å blomstre.

Lyset behøves for å få fine og kraftige planter. Når vi sår tidlig på året, er dagslyset begrenset. For lite lys fører som oftest til at de forkultiverte plantene dine blir altfor svake. I ren desperasjon vokser de i høyden for å lete etter lyset som de instinktivt vet kommer ovenfra.

Skal jeg forkultivere alle frøene mine midt på vinteren?

I prinsippet kan du så og drive opp plantene når som helst på året. Med ordentlig belysning kan du også få modne tomater i januar. Før du setter frøene dine, bør du tenke på hvor du vil ha plantene når de har vokst seg større. Vil du ha en tomatplante ute på balkongen eller i hagen, er det ingen grunn til å så for tidlig. Da er det nemlig fare for at du står med fullvoksne planter som du ennå ikke kan sette ut.

Visse sorter, f.eks. agurk, trives ikke med å stå for lenge inne i varmen. Til tross for belysningen kan de da bli lange og ranglete. Å plante ut altfor store planter som allerede har etablert ordentlige rotsystemer, er litt mer risikabelt enn å plante ut mens de fortsatt er ganske små.

Plantelys for modning

Når høstmørket kommer, er det stor sannsynlighet for at du fortsatt har noen umodne frukter igjen på plantene dine. Tomater modner fint på egen hånd selv om du har høstet dem. Chilifruktene kan derimot være litt kinkige. Når det blir for kaldt, kan du sette favorittplantene dine innendørs, og gi dem ekstra lys ved hjelp av plantelys. Da modner chilifruktene raskere.

Plantelys for overvintring og ekstra lys

Pelargonier, chiliplanter og middelhavsplanter som sitrus- og oliventrær skranter ofte litt i vinterens mørke. Disse plantene overvintrer best hvis de får stå svalt og lyst.

Også potteplanter som du har i vinduskarmen, pleier å klare vinteren betydelig bedre hvis de får ekstra lys. Det lille lyset som kommer inn gjennom vinduet, er ikke nok til at plantenes fotosyntese fungerer optimalt.

Skal jeg vanne overvintrende planter?

Til tross for at plantene dine går inn i en lettere hvileperiode om vinteren, kan de trenge både vann og næring for å orke å beholde de grønne bladene. Vann svært sparsomt og reduser næringsmengden, men sørg for at det aldri tørker ut helt i potten. Jo varmere de står, desto mer lys, vann og næring trenger de.

Plantelys for høsting året rundt

Med plantelys kan du holde grønnsaksdyrkingen i gang året rundt. Grønne blader og krydder fungerer bra og er verdt å dyrke. De vokser raskt, er best nyhøstede og krever lite jordvolum. Du trenger altså ingen store potter med mengder av tung jord.

Hvordan velger jeg plantelys?

Vi vet at det naturlige lyset ikke strekker til om vinteren. Spiller det noen rolle hvilken lampe du henger over sådde frø og overvintrende planter? Nå ser vi nærmere på hvilken belysning du bør velge og hvordan du bruker den.

Type pære og lysets plassering

Naturlig dagslys er aller best og derfor bør plantelysene dine kunne etterligne dette i størst mulig grad. En vanlig lyspære, som heller ikke finnes å få kjøpt lenger, er ikke nok. En lyspære avgir nemlig mye varme og derfor må den henge et stykke fra planten. Det innebærer at lyset blir for svakt. Det er altså sløsing med energi.

Hvis plantelys skal være effektive, bør de lyse nær og rettet mot planten. Målet er at så mye som mulig av lyset skal treffe og tas opp av plantenes bladverk. Dagens LED-pærer avgir, sammenlignet med datidens glødelyspærer, relativt lite varme og kan derfor plasseres nær planten. Det er da bra å kunne justere høyden på selve pæren eller lysrøret. Omtrent 10–15 cm pleier å være passe.

Valget mellom lysrampe/lysrør eller punktbelysning kommer hovedsakelig an på hvor stort område lyset skal dekke og hvilke muligheter du har til å feste belysningen.

Når skal lampen være tent?

Det som spiller størst rolle for plantene, er hvor mye lys de får per døgn. Jo sterkere belysning, desto kortere tid trenger lampen å være tent. Jo svakere belysning, desto lengre tid bør lampen være tent. Det er ikke nødvendigvis slik at mer lys gir bedre vekst. Planten må også få mulighet til å innhente seg.

For hobbydyrkeren er det ikke nødvendig å regne på hvor lenge belysningen må være tent. Gode retningslinjer kan være at planter som overvintrer innendørs, trenger lys minst 8–10 timer i døgnet, gjerne mer. For sådde frø og stiklinger pleier man å regne 12–16 timer som passe. Det er altså en god idé å koble en timer til plantelysene. Hvis plantene dine står i et vindu der det er godt lysinnslipp om dagen, er det dessuten smart å slå av plantelyset en stund midt på dagen. På den måten verner du både om miljøet og lommeboken.

Forbindelsen mellom lys og varme

Mange frø vil ha varme for å spire. Romtemperatur pleier å være nok, men for å få ekstra fart på frøene kan du bruke en varmematte. Når planten har vokst opp, trives den imidlertid bedre i litt svalere temperatur, kanskje til og med litt svalere enn hva du synes er en behagelig innetemperatur. Grunnprinsippet er at jo varmere planten har det, desto mer lys må den ha for ikke å bli ranglete.

Hvordan måler vi lys?

Når du står i hagesenteret og sammenligner belysning for nettopp dyrking, kommer du til å se at en del måleverdier varierer. Lys kan måles på mange ulike måter og det er en jungel å ta seg gjennom alle verdiene som står på forpakningen. Ingen informasjon er unødvendig, men hva som er relevant for nettopp deg, styres av hva du skal bruke informasjonen til.

Mikromol (μmol) per kvadratmeter og sekund anses å være det beste målet for hvor egnet en belysning er for planter. Målet angir hvor mye lys som treffer et visst areal av planten hvert sekund. Hvor mange μmol per kvadratmeter og sekund en lampe avgir, kommer da altså an på avstanden mellom lampen og planten, ikke bare på lampens kapasitet.

Lumen angir den totale lysstrømmen fra belysningen – i alle retninger. Lux angir i sin tur lysets intensitet, altså lumen per kvadratmeter. Disse enhetene er tilpasset etter det menneskelige øyets følsomhet. De måler altså ikke balansen og intensiteten for det lyset som plantene reagerer mest på.

Kelvingrader (K) angir fargetemperaturen, og det er også et mål som er tilpasset etter det lyset vi ser med øynene våre. En høy verdi går mot blåaktige toner, mens en lav gir rødaktige. Generelt kan man imidlertid si at et høyere gradetall er bedre egnet for plantelys.

Watt (W) har ingenting med lyset i seg selv å gjøre, men måler hvor mye elektrisitet lampen trekker – altså lampens effekt. En høy W-verdi innebærer dermed at belysningen trekker mer elektrisitet. Det kan – men behøver ikke – bety at plantelampen med det høyere W-tallet gir mer lys.

Kilde: Bergstrand, Karl-Johan. 2015. Modern växthusbelysning. ISBN: 978-9-576-8910-8