MISSING_TRANSLATION (TOPBAR.IMPERSONATE_ACT_AS)

Bestemorsblomster

22. juli 2021

Blomsterprakt i mange generasjoner

Bestemorsblomster kalles de staudene som har vært innslag i norske hager i lang tid, slik som akeleier, stokkrose, storhjelm, pioner og lupiner. I dag er de fortsatt populære både for sin skjønnhet og fordi de er svært hardføre.

imagem6idp.png

Disse blomstene hadde man gjerne i hagen sin eller rundt torpet på bestemors tid, og mange av de gamle plantene står fortsatt igjen og blomstrer rikelig år etter år. Finner man en forlatt stue ute i skogen, kan man nesten være sikker på at man finner et par planter som har overlevd der uten pleie og omsorg i mange år.

Men man må slett ikke ha en gammel rødmalt stue i skogen med store bølgende blomsterhav for at bestemorsblomstene skal komme til sin rett. Det finnes sorter i alle mulige former. En staselig stokkrose gjør seg minst like bra mot en stram funkisfasade, som en stor velkommende pion i ensom majestet innenfor hageporten.

I tillegg til at bestemorsblomstene er hardføre og krever minimalt med tilsyn, så er de tiltalende med sine varierende former, fine bladverk og blomster i alt fra den skjøreste hvite til den intense mørke purpur. På bestemors tid var det ikke form og komposisjon i rabattene som var viktigst, men at man hadde blomstrende skjønnhet gjennom hele sesongen. Rabattene skulle være en fryd for øyet fra tidlig mai helt til den første frosten, og med sine ulike høydepunkt er derfor en blanding av det vi kaller bestemorsblomster perfekt for en varig skjønnhet.

Om våren og tidlig på forsommeren står skogsymre, marianøkleblom, løytnantshjerte og liljekonvall i blomst. De etterfølges av småhjerte i mai og på forsommeren blomstrer dagliljer, iris, kattemynte og pioner. Litt etter hvert fyller lavendel, stor stjerneskjerm, kattost og søyleblomst på i blomsterprakten. Jo lenger ut på sommeren man kommer, desto mer høyreiste blir stauder og riddersporer; stokkroser og storhjelm har rukket å strekke seg skikkelig. Frem mot høsten blomstrer asters, høstfloks og løpestikke. De siste bestemorsblomstene gir seg ikke før frosten tar dem.

På bestemors tid var altså ikke komposisjonen av vekster så viktig som den ofte er i dagens hagedesign. Man så heller på hva som var til hver enkelt vekst sitt beste når det gjaldt plassering og forutsetninger. Man plantet med god avstand slik at plantene fikk mulighet til å utvikle seg på mest naturlig vis. I dag lokkes man ofte til å sette plantene betydelig tettere for et raskere resultat, men det er verdt å ha litt tålmodighet og ha i bakhodet at bestemorsblomstene med tiden vil spre seg.

imagec0n59.png

Pleie

Bestemorsblomstene er enkle å dyrke og er hardføre, og når de er vel etablerte trenger de nesten ingen pleie. Naturligvis trenger eldre planter en viss omsorg, men stell og klipp ikke for mye. Vil man skape inntrykk av en gammeldags bestemorshage, skal ikke rabattene se arrangert ut. La vekstene vokse inn i hverandre og la dem flytte rundt på seg fra sesong til sesong som de selv vil. Litt bør man rydde opp om våren, men naturen gjør ofte en fantastisk designjobb på egenhånd.

Å luke ugress er, som med all planting, viktig i begynnelsen når man har anlagt en ny rabatt. Litt etter hvert kommer bestemorsblomstene til å ta over og danne tette rabatter der det ikke gis rom for ugress. Bestemorsblomstene krever det ikke, men setter pris på om man tilfører kompost om våren og gir litt gjødsel nå og da. I varme og tørre perioder må bestemorsblomstene vannes for at de skal fortsette sin praktfulle blomstring.

 

Akeleie

Bestemors lue (granny’s bonnet på engelsk) er et kallenavn på akeleien, som vi ofte forbinder med gamle sommersteder og finner ved øde torp. Bestemor elsket akeleien ikke bare fordi den er så trofast, men også fordi den lett sår seg selv og da kommer i nye, søte former. Den trives praktisk talt overalt, utenom der hvor det er veldig tørt, skrint eller stekende sol. Ulike sorter er alt fra 10-70 cm høye. Lettdyrket, robust, blomstrer lenge og er meget hardfør.

imageb3yyd.png

Revebjelle

Revebjelle er en toårig vekst som danner store bladrosetter første året og blomstrer på meterhøye stengler det andre året. Den er også kjent under navnet digitalis og brukes i dag som hjertemedisin. Planten er svært giftig og anbefales ikke i hager med små barn. Revebjellen trives best i ganske tørr og mager jord, og kan dyrkes i nesten hele landet. Den frøsår seg lett og kan dukke opp på de mest uventede steder, så vært oppmerksom slik at du ikke luker bort første årets bladrosetter. Disse ”rømlingene” blir ofte fine utropstegn blant andre vekster. Høyde mellom 1-1,5 meter, blomstrer i juli- august, gjerne i sol til skygge, på et lunt sted.

image6e13.png

Ridderspore

Ridderspore hører til de mest praktfulle bestemorsblomstene og troner majestetisk over de fleste andre vekstene i rabatten. Den finnes i hvit samt alle nyanser fra rosa til mørkeblå. Den er en hardfør klassiker som elsker sol og mye varme. De ulike sortene er ett- til flerårige. Høyden varierer fra 30-150 cm; den kan trenge støtte av andre vekster eller bindes opp. De høyreiste blomstene gir rabatten effektfull høyde og struktur. Riddersporer trenger næringsrik jord med god drenering, og trives best på et solrikt sted i ly mot harde vinder. Røttene skal helst stå svalt og fuktig.   

image0s7zo.png

Fagerklokke

Fagerklokken kalles ofte engenes og beitets blomst, og først ved Sankthans åpner klokkene seg. De ses ofte i naturinspirerte hager, og trives i mager og veldrenert jord, slik som i en eng. Sås sparsomt på vokseplassen mellom mars og juni, og holdes fuktig til frøene gror. De blå klokkene er fine som snittblomster. Denne blyge skjønnheten trives år etter år i solen, der den blir mellom 40 og 80 cm høy.

imageaom36.png


TEXT: MARIE ONÄNG / FOTO: SONJA DAHLGREN OCH NELSON GARDEN