Dyrking i bed
For å unngå sykdommer og skadedyr i drivhuset, bytter du ut jorden hvert eller annen hvert år. Grav ut jorden om høsten, rydd, vask med såpevann, fyll på med ny jord – så er det bare å sette i gang igjen om våren. I et drivhus uten oppvarming, kan du ikke plante ut tomater og andre frostfølsomme planter før risikoen for nattefrost er over.
På senvinteren fyller jeg drivhusets drivbenker med ubrent gjødsel. På denne måten skaper jeg varmbenker der salat, spinat, reddik og ertespirer kan høstes lenge før vårvarmen har lykkes i å gjøre slutt på telen utenfor. Etter noen uker begynner jeg også å forkultivere grønnsaker og blomster i kassene, blant annet rødbeter, mangold, kål, løk, tagetes og erteblomst. Disse får senere flytte ut i kjøkkenhagen når risikoen for nattefrost er over. Når de forkultiverte grønnsakene og blomstene har flyttet ut, og salaten, spinaten og de andre deilige primørene er spist opp, blir det plass til forkultiveringer som frem til nå har stått inne; tomat-, paprika-, chili-, melon- og artisjokkplanter. Disse trenger lenger tid på å utvikles, så de sår jeg inne i romtemperatur allerede i februar.
Når høsten kommer graver jeg ut av drivbenkene og får på denne måten godt brent gjødsel til kjøkkenhagen. Sirkelen er sluttet og til neste vår kommer det ny gjødsel som skal brenne og gi oss tidlige avlinger av spede grønnsaker. Slett ikke ille for et hus av glass!
Fordelen med å dyrke i krukker i drivhuset er at det er enkelt å bytte ut jorden hvert år og dermed unngå insektangrep og sykdommer. Ulempen er at jorden i en krukke lettere tørker ut og at volumet er begrenset, hvilket gjør at også næringen tar slutt fortere. Ved gjødselvanning kan du likevel få til reale avlinger av for eksempel tomater og andre grønnsaker.
TEKST/HOBBYGARTNERE: ANNA FORSLUND / FOTO: ANNA FORSLUND