Gjødselskolen – slik velger du rett gjødsel
31. mai 2022Visste du at du får betydelig større avling hvis du gir plantene dine rett mengde gjødsel eller næring? Men hvilken gjødsel skal jeg velge og hvilke planter krever lite eller mye næring? Vi gir deg full kontroll på gjødsel i hele dyrkingssesongen!
Hvis du vil gi plantene dine de beste forutsetninger, er vann det absolutt viktigste. Uten vann kan plantene nemlig ikke ta opp næring og mineralstoffer fra jorden. Men det er sjelden at det finnes tilstrekkelig næring i jorden der vi dyrker. Derfor vokser plantene betydelig bedre hvis de får ekstra hjelp på veien med næring. Hvilken gjødsel skal jeg så velge for å få best mulig resultat? Og finnes det planter som krever mer næring enn andre? Vi gir deg gode råd!
Våre grønnsaker og blomster krever ulike typer næring i ulike mengder. Gresskar er f.eks. en svært næringskrevende grønnsak, mens bønner binder næring til jorden de dyrkes i. Foto: Klas Sjöberg
Hvilke planter krever næring?
Svært næringskrevende planter: Kålplanter, kålrot, selleri, agurk, tomat, gresskar, squash, hvitløk og purreløk. Disse plantene krever rikelig med gjødsel.
Moderat næringskrevende planter: Rotfrukter, salat, løk, persille og dill. Disse plantene trenger begrenset med næring og kan mistrives hvis de får for mye.
Lite næringskrevende planter: Potet, mais og jordskokk.
Næringsgivende planter: Erter, bønner og andre belgplanter tilfører næring i form av nitrogen til jorden. Bønnevikker kan f.eks. gi næring til poteter og mais. Det er altså ingen dum idé å dyrke dem på samme sted. Et annet godt råd er at du med jevne mellomrom bare dyrker næringsgivende planter på steder der du tidligere år har hatt næringskrevende planter. Dette for å gi jorden ny kraft.
Hvilken gjødsel skal jeg velge?
Hønsegjødsel
Kompostert hønsegjødsel er svært nitrogenrik og passer til kål, purreløk, gresskar, squash og hvitløk. Bland hønsegjødselen ned i jorden på våren før du setter i gang med dyrkingen. Kompostert hønsegjødsel kan du kjøpe i store poser på både hagesentre og i vanlige matbutikker.
Kugjødsel
Kompostert kugjødsel passer til rotfrukter, bladgrønnsaker og dill som ikke trenger like mye nitrogen som f.eks. kål og squash. Du kan også dyrke gresskar og squash i jord som er gjødslet med kugjødsel, men har du også litt hønsegjødsel å legge i jorden, kan det gi plantene en ekstra boost. Akkurat som med hønsegjødsel blander du kugjødselen ned i jorden på våren før du setter i gang med dyrkingen. Hvis du dyrker i pallekarm, pleier vi å anbefale at du fyller pallekarmen med en blanding av halvparten kugjødsel og halvparten plantejord. Kompostert kugjødsel finner du akkurat som hønsegjødsel i store poser på både hagesentre og i vanlige matbutikker.
Benmel
Benmel er langtidsvirkende, næringsrikt og passer best for flerårige planter. Benmel er rikt på fosfor og fremmer særlig blomsterdannelse, fruktsetting og rotdannelse. Gjødsle gjerne unge bærbusker og frukttrær med benmel og også blomsterløk ved planting både på høsten og våren. Benmel er godkjent for økologisk dyrking.
Blodmel
Blodmel er veldig nitrogenrikt og passer ekstra godt til blant annet kål, salat, spinat, purreløk og selleri. Blodmel er svært hurtigvirkende og tilføres med fordel i små og gjentatte doser. Blodmel er dessuten en organisk gjødsel som er basert på naturlig materiale og gir en levende og frisk jord. Det er godkjent for bruk i økologisk dyrking.
Benmel og blodmel finner du på de fleste hagesentre.
Flytende næring til å vanne med
Når grønnsakene har kommet noen centimeter opp av jorden, er det enklest å næringsvanne for å tilføre plantene rett mengde næring i dybden. Næringen blander du i vannet før du vanner. Hvor stor mengde du skal bruke, er angitt på forpakningen. Flytende næring finner du på hagesentre og ofte også i vanlige matbutikker. Les alltid nøye på forpakningen slik at du vet hva du kjøper og hvordan det skal brukes.
Naturlig gjødsel
Løvmold
Samle sammen løv på høsten og kjør over det med gressklipperen. Bland løvet ned i jorden i dine pallekarmer og bed, eller ta være på det i sekker til neste år.
Gressklipp
Gressklippet er næringsrikt og du kan både blande det ned i jorden og dekke jorden med det. Gressklippet holder også unna ugress hvis du legger litt av det mellom plantene. Det bidrar også med næring.
Neslevann
Legg neslene i bløt i vann og la dem gjære under lokk i en uke. Rør rundt i blandingen med noen dagers mellomrom, slik at det blander seg ordentlig. Etter en uke lukter blandingen ille, men det er en dunderkur for plantene dine! En god tommelfingerregel er å blande én del neslevann med ni deler vann og vanne plantene med denne blandingen.
Stallgjødsel
Og så noen ekstra ord om stallgjødsel. Med det menes gjødsel fra hest, ku eller andre dyr. Man skiller mellom brent og ubrent gjødsel.
Den brente gjødselen er kompostert og har avgitt varme. Det medfører at de fleste ugressfrø som har passert gjennom dyrets mage, har dødd. Brent gjødsel er enkel å arbeide med fordi den begynner å ligne på jord. Men den inneholder ikke like mye nitrogen som ubrent gjødsel fordi en del av dette forsvinner når komposten brenner.
Ubrent gjødsel inneholder mer nitrogen enn brent og den har ennå ikke avgitt varme i en komposteringsprosess. Det gjør at den kan brukes som tilskuddsvarme til planter som trenger et mildere klima – her er hestegjødsel med halm å foretrekke. For å oppnå varmeeffekten kreves det at du håndterer gjødselen omtrent som du håndterer en komposthaug. Den må være fuktig, uten å være våt. Dessuten må du lufte for at nedbrytningsprosessen skal komme ordentlig i gang. For å få tak på stallgjødsel, kan du prøve å spørre nærmeste hestebonde i trakten.
Sammen med mais og jordskokk trives poteter med ganske lite ekstra næring. Foto: Klas SjöbergPlanlegg årets gjødsling
- Grunngjødsle i hagen tidlig på våren. Vend gjerne ned velkompostert organisk materiale, f.eks. kompostert hønse- eller kugjødsel. Hvis det er ferskt, er det for sterkt.
- I nordlige deler av landet er det dyp tele til langt utpå våren, og derfor er det en god idé å gjødsle på høsten. I Sør-Norge kan det derimot være varme og regnfulle vintrer. Da er det bedre å vente til våren med å gjødsle, når marken har tørket opp litt.
- Du bør så og plante omtrent to uker etter grunngjødslingen.
- Når plantene har vokst opp noen centimeter, er det på tide med mer næring. Nå fungerer det best å næringsvanne med neslevann eller flytende næring som du kjøper i butikk. Les på forpakningen om hvordan du blander en passe dose med vann.
- I juni og deler av juli går det bra å næringsvanne omtrent annenhver uke avhengig av hva du dyrker. Dyrker du i potte, kan det behøves næring hver uke. Liten jordmengde gjør nemlig at næringen går raskere med.
- Rundt midten av juli er det bra å slutte med nitrogengjødslingen for flerårige planter (rundt midtsommer i Nord-Norge), slik at de rekker å forberede seg til vinteren. Sen gjødsling av flerårige planter kan påvirke innvintringen og plantenes evne til å tåle frost.
- Grønnsaker og ettårige blomster som høstes sent, kan få næring frem til to uker før høsting fordi de vokser mye de siste ukene.
Hva betyr det å grunngjødsle?
På våren gjødsler du jorden med en næringsrik, molddannende gjødsel som i tillegg til å bidra med næring også forbedrer jordstrukturen og er gunstig for mikrolivet i jorden. Til dette formålet kan du bruke stallgjødsel, gressklipp, ferdigbrent kugjødsel i pose eller kompost. Det går naturligvis også bra å kombinere disse typene gjødsel. Mengden gjødsel som skal brukes, er det ikke helt lett å beskrive. Det kommer an på jorden som allerede finnes på stedet. Som en retningslinje kan jeg fortelle at jeg pleier å grunngjødsle en pallekarm med to store spader brent hestegjødsel som siden vendes ned i jorden ved hjelp av en greip.
Støttegjødsling
Fordi næringen i grunngjødselen ikke dekker visse grønnsakers behov for særlig nitrogen, må dette tilsettes i en lett tilgjengelig form i dyrkingssesongen. Du kan f.eks. dekkdyrke med gressklipp og næringsvanne med gjødselvann (f.eks. neslevann, økologisk næringsløsning eller hønsegjødsel oppløst i vann). En annen mulighet er å blande ned pelletert hønsegjødsel ved plantene og deretter vanne. For å fastslå om plantene trenger mer gjødsel, fungerer det best å se på dem. Hvis plantene er småvokste, bleke og har gulnende blader som faller av for tidlig, lider de av nitrogenmangel. Hvis plantene derimot er unormalt grønne og frodige med en stor bladmasse, får de for mye nitrogen. Da får du en grønnsak som ikke er så næringsrik, god eller holdbar som den ellers kunne ha blitt.
Tenk på
Når det gjelder gjødsling av planter, er det bedre å gjødsle lite og ofte enn mye og sjelden. Da minimerer du risikoen for nitrogenlekkasje ut i naturen og du rekker å inspisere plantene og se hvordan de har det. På høsten slutter du helt å gjødsle fordi plantene ikke rekker å ta opp næringen, noe som også bidrar til næringslekkasje med forsuring av våre vann og vassdrag som følge.
Hvilken type jord har du i hagen?
Hvis du f.eks. har sandholdig jord, må grønnsakene kanskje næringsvannes litt oftere enn om du dyrker i leirholdig jord.