Hvilken jord har jeg?

Jord er det vi ofte dyrker i, men vi kan også dyrke jorden. Et første trinn er å identifisere hvilken jord du har å dyrke. Her går vi gjennom det grunnleggende i hva jord består av.

Sand eller leire. To ytterligheter som er mer eller mindre vanlig avhengig av hvor i landet du bor. Dyrker du i pallekarm, er det opp til deg hvilken jord du fyller disse med – og hvordan du fortsetter å dyrke den. Hvis du dyrker på friland, vil du bli påvirket av hvilken jordtype hagen din ligger på. Du har imidlertid alle muligheter til å påvirke og forbedre den jorden du dyrker i. 

Hva er jord?

Jord består av to typer partikler – mineralske og organiske partikler. De mineralske avgjør om jorden er en sand- eller leirjord. De organiske styrer hvor mye næring som finnes i jorden. Forholdet mellom mineralske og organiske partikler i jorden påvirker både struktur og næringsinnhold.

Sandjord eller leirjord

Jord består dels av ulike typer mineraler, det vil si bergmateriale. Det er uorganisk materiale som ikke kommer fra levende organismer. Dette materialet har ulike navn avhengig av hvor store partiklene er. Blant dyrkervenner er det vanlig å henvise til Atterbergs kornstørrelsesskala. Ifølge denne klasseinndelingen er finleire finest og deretter kommer grovleire, finsand, sand og grus.

Når vi sier at vi har en sandjord, innebærer det at jorden slipper gjennom mye vann. Sandjorden er lett å grave i, men blir lett tørr og næringsfattig. Både vann og næring renner raskt langt ned i marken, der plantenes røtter ikke når.

Når vi sier at vi har en leirjord, innebærer det at den holder igjen mye vann. Leirjorden kan holde på fuktighet og næring lenge. Den er imidlertid tett og tung, noe som gjør at bare sterke røtter tar seg gjennom den. Tettheten gjør at røttene kan få oksygenmangel. Når leiren blir tørr, blir den dessuten veldig hard.

Moldrik jord

Jord består også av organisk materiale som opprinnelig kommer fra levende organismer – dette kalles humus. Humus består for det meste av døde deler av planter og dyr. Til forskjell fra de mineralske delene brytes det organiske materialet ned av levende mikroorganismer. Det organiske materialet deles også inn i ulike klasser: Råhumus eller mold.

Når vi sier at vi har en moldrik jord, mener vi vanligvis at det er en jord med mye organisk materiale. Hvis jorden er full av meitemark, har en løs og luftig konsistens samt er mørk i fargen, vet du at den har mye organisk materiale.

Hva gjør jord?

Jorden holder ikke bare plantene på plass og gir røttene noe å holde i. Den fungerer også som et matskap, et matskap for å lagre både vann og næring. Jordens porøse struktur, som riktignok kan variere, holder igjen oksygen under jordoverflaten. Oksygen er nødvendig for at plantene – akkurat som alle nyttedyr og organismer – skal overleve.

Det går fint an å dyrke uten jord, f.eks. i vann. Men da må du sørge for at plantene får næring og oksygen på andre måter. 

Spiller det noen rolle hvordan jorden er?

Jorden er plantenes livsmiljø. På kort sikt er det mulig, riktignok med ganske stor innsats, å få plantene til å vokse i en død jord – det vil si jord uten noe levende i.

Det er nemlig ikke bare plantene dine som skal leve i jorden. Meitemark, andre nyttige kryp og ikke minst alle nyttige mikroorganismer er en forutsetning for at jorden skal være sunn. Det er insektene sammen med nyttige sopper og bakterier som bryter ned det organiske materialet. Da frigjøres næringen slik at plantene kan få nytte av den. De gode mikroorganismene holder dessuten de onde mikroorganismene borte – slike som på sikt kan skade avlingen din.

Den klassiske jordtesten!

Hvis du har dyrket på vekstplassen din i lang tid, kan du sannsynligvis allerede nå bedømme hvor lett jorden slipper gjennom eller beholder vann. Er du usikker, kan du ta den klassiske ”rulle jord”-testen. 

Ta opp litt jord i hånden. Fukt jorden og se om det går an å rulle ut små pølser i hånden. Jo tynnere pølser du klarer å rulle, desto mer leirholdig er jorden. Hvis du ikke klarer å forme en pølse, har du en sandholdig jord. En sandholdig jord må gjødsles oftere, men med mindre mengde gjødsel om gangen. Det skyldes at næring og vann renner gjennom sanden. En leirholdig jord kan gjødsles sjeldnere, men da i litt større porsjoner.

Når du gjødsler jorden og grønnsakene dine i løpet av sommeren, er det ekstra bra å vite om du har en sandholdig eller leirholdig jord. På den måten kan du tilpasse næringsvanningen etter de forholdene som finnes i hagen din. Rett mengde næring gir en betydelig bedre avling.

Hvis du derimot har en veldig leirholdig jord, har du kanskje problemer med leirklumper i jorden som gjør det vanskeligere å så om våren. Da kan du vende jorden en gang på høsten slik at frosten fryser i stykker leirklumpene. Ellers høster du det som skal høstes på høsten og venter med å vende jorden og gjødsle til utpå våren.

Vil du vite mer om hvordan du bruker gjødsel og næring i hagen – ta en titt på vår gjødselskole.