En god jord gir deg forutsetninger for vellykket dyrking. Både struktur og næring er ting du kan påvirke for å dyrke en jord full av liv. La deg gjerne inspirere av naturen og bruk naturens egne løsninger for å opprettholde en god jord.
Jord er det vi oftest dyrker i, men vi kan også dyrke jorda. I blogginnlegget 'Hva slags jord har jeg' sorterte vi ut hva jord består av og hvordan det påvirker egenskapene til jorda. Vi var også i stand til å konstatere hvor viktig det er at jorden faktisk er full av liv.
Dyrker du på friland – i et eksisterende blomsterbed eller lager et nytt – kan det være fristende å bytte ut all jord med et lass kjøpejord som er fri for stein og ugress. Det er imidlertid ikke nødvendig – snarere tvert imot. Din originale jord inneholder nemlig mye som er godt for plantene dine. Den type jord du dyrker på vil spille en rolle for hva som trenger forbedring.
Hvis du dyrker i potte eller pallekarm og bruker jord fra pose, er forutsetningene annerledes. Men uansett hvordan og hvor du dyrker, er det fortsatt viktig å vurdere strukturen og næringsinnholdet i jorda.
Dra nytte av høstens tørre blader og bruk dem til å forbedre jorda.
Å forbedre jorda betyr i all sin enkelhet at du tar vare på jorden slik at den igjen blir en jord hvor plantene dine trives.
Et sterkt jordsystem som fører dypt ned i jorda er en forutsetning for sterke og utholdende planter. Jo lenger ned røttene når, jo bedre motstår de tørke fordi jorda holder bedre på fuktigheten under overflaten. Dette krever at jorda har en løs struktur som ikke er for kompakt.
Torv, bark og grovt plantemateriale forbedrer strukturen. Plantene dine finner det lettere å finne plass til røttene sine i hulrommene som skapes mellom den grove og finfordelte delen av jorden. Plassen fungerer også som vannreservoar og kan holde fuktighet tilgjengelig for plantene dine.
Når du bruker organisk materiale for å forbedre jordstrukturen, tilfører du også næring til jorda. Det organiske materialet vil brytes ned av mikroorganismer og andre små hjelpere som lever i jorda.
Noen materialer, som torv, brytes raskt ned og tilfører ikke mye næring til jorda. Andre materialer, som flis og grovere greiner, tar betydelig lengre tid å bryte ned.
Hagekompost og gressklipp er veldig bra for jorda. Hvor mye næring komposten tilfører varierer avhengig av hva den består av. Generelt kan vi si at jo brunere og tørrere materialet er, jo mindre næring gir materialet. En hagekompost som er fylt med masse grønne plantedeler og grønnsaksrester fra kjøkkenet vil være spesielt næringsrik.
Hvis du dyrker ting som krever mye næring, for eksempel en grønnsakshage eller sommerblomster i potter, må du tilføre næring flere ganger i løpet av sesongen. I den lille gjødselskolen guider vi deg gjennom ulike måter å tilføre næring på.
Det er bra å tilføre det organiske materialet ovenfra. Dette gjør du ved for eksempel å legge gressklipp rundt plantene dine eller grave det ned litt under overflaten. I et dyrket blomsterbed eller en hagetomt, hvor vi verken vil eller kan grave særlig dypt, er denne tilnærmingen den som gjelder for å få en bedre struktur i jorda på sikt.
Hvis du lar honningurten (Phacelia tanacetifolia) blomstre, vil den gi vakre lyselilla blomster. Som grønngjødsel kan du med fordel snu honningurten (Phacelia tanacetifolia) ned i jorda allerede før den blomstrer. Foto tv: Lovisa Back Foto th: Markus Danielsson
Det er ikke bare ovenfra du dyrker jorden din. Plantene du dyrker er i seg selv jordforbedrende. Planter med sterke røtter bidrar for eksempel til å løsne jorda. Andre planter kan binde næringsstoffer til røttene, næringsstoffer som frigjøres når planten har gjort jobben sin. Erter og bønner er eksempler på nitrogenfikserende planter. Det innebærer at de samarbeider med bakterier for å ta opp nitrogen. Noe av nitrogenet tas opp og brukes av planten, noe lagres ved røttene.
Så lenge plantene dine ikke har lidd av noen sykdommer, er det egentlig ingen praktisk grunn til å fjerne visne blader eller døde planter. Ofte rydder vi ut fordi vi vil at det skal se pent ut – noe som selvfølgelig er helt i orden. Men du kan med god samvittighet la erteplantene stå på åkrene når du er ferdig med å høste. Skjær dem gjerne i mindre biter, så brytes de ned raskere. La gjerne røttene bli liggende og bli til jord slik at nitrogenet kan brukes av fremtidige planter.
Å etterlate en tom jordoverflate er sjelden bra, da næringsstoffene bokstavelig talt regner bort. Å strø frø fra for eksempel honningurten Phacelia tanacetifolia eller en blanding av ulike grønngjødselplanter kan være en god idé. Så kan du i ro og fred tenke på hva du vil plante der videre.