MISSING_TRANSLATION (TOPBAR.IMPERSONATE_ACT_AS)
Reconnect to nature

Slik lager du en blomstereng

09 March 2024

En blomstereng med valmuer og kornblomster.

Bidra til det biologiske mangfoldet i hagen din ved å så et lite jordstykke med villblomsterfrø. Da får du en blomstrende opplevelse fylt med summende insekter som også ser fantastiske ut.

En håndfull blomsterfrø strøs utover jordstykket i en glidende bevegelse. Dermed er drømmen om en blomstereng i ferd med å skapes. Se på dyrelivet, lukte på blomstene og nyte synet av en eng i full blomst. Ja, det lar seg gjøre, men det krever både overveielser og forberedelser hvis hagen skal bugne av skjønnhet og dyreliv.

Frø til engblandinger sås om våren eller sensommeren, og bidrar til en frodig og mangfoldig hage. De er ikke bare en fryd for øyet, men bidrar også til å bevare og beskytte våre naturlige økosystemer og tilfører dessuten en større artsrikdom i hagene våre. Blomsterblandinger med hjemmehørende plantearter er flotte, allsidige og bievennlige. Blomstene har et høyt innhold av pollen og nektar, til glede for sommerfugler, bier, blomsterfluer – og noen av blomstene setter også frø, noe enkelte fuglearter setter pris på – og dermed fremmer du biologisk mangfold i hagen din.

Med de ville blomsterfrøene får du både ettårige, toårige og flerårige planter. Noen av dem blomstrer derfor allerede det første året, mens andre får grønne blader i sitt første leveår, for så å blomstre og deretter dø det neste året. I likhet med sine ettårige venner klarer de å sette frø som sprer seg naturlig på enga. De flerårige artene vil være underveis i noen år, blomstre etter noen år og deretter komme igjen og igjen.

Det gir en god blanding av forskjellige arter, slik at du raskt får en blomstrende flora og sikrer at det kommer mer de neste årene. Vakkert blir det.

Vurderinger ved blomsterfrøblandinger

Når du drømmer om å skape en eng med villblomster, er det vanligvis plenen de fleste tenker på. Men det trenger ikke å være en så stor og omstendelig prosess, det kan fint gjøres enklere.

Det går fint å bare bruke en liten del av hagen. Du kan for eksempel lage et bed rundt terrassen, et bed langs en sti eller bare så et høybed med en vill engblanding. Jorda bør være ny slik at det ikke er ugressfrø i den. Tilsett gjerne også vasket grus slik at røttene tilføres oksygen og samtidig drenerer jorda. Deretter vil det vakreste blomsterhavet dukke opp i løpet av kort tid og berike livet i hagen selv på de minste stedene.

Tenker du i større baner, for eksempel ved å legge om en stor del av plenen, må du tenke litt annerledes. Da må du sette deg mer inn i hvor de ville plantene vil trives. Voksestedene må etterlignes, slik at de får de beste forholdene på det nye området.

Slik lager du blomsterengen

Du kan bruke den samme engblandingen til leirjord som til sandjord, men jorden må forberedes grundig før du strør blomsterfrøene:

  • I leirjord blander du med en god omgang vasket grus som du freser ned i leirjorden. Den må blandes grundig slik at jorden tilføres luft.
  • I sandjord gjør du i prinsippet det samme, men kan nøye deg med å legge vasket gruslag rett på sandjorden.
  • I vanlig hagejord kan du starte med å løsne jorden og rive den godt opp slik at den blir plan og jevn. På dette legger du også et vasket gruslag.

Vær oppmerksom på at når/hvis du freser vil du samtidig snu jorden, slik at potensielle ugressfrø kan dukke opp til overflaten og deretter begynne å spire. De må naturligvis lukes bort i etterkant.

Du må aldri blande kompost eller annet næringsrikt substrat i den kommende blomsterengen. Her vil gress og annet ugress raskt ta over, og det er akkurat det vi vil unngå. Så ingen gjødsel i det nye området!

I den løse jorden/grusen kan du nå strø utover blomsterfrøene. Rak i jorden noen ganger slik at frøene dekkes av litt jord. Vann godt med en spreder slik at det øverste jordlaget blir vått. Hvis det kommer det en tørr periode rett etter at bedet er fullført, bør du vanne.

Når plantene har spiret og begynt å vokse, kan de fleste markblomster klare seg selv med minimal innsats fra din side. Du må fjerne eventuelt uønskede planter som plutselig kan dukke opp som tistler, kveke og skvallerkål.

Forberedelser for store områder

Ønsker du å legge om en større del av hagen, kreves det en del forberedelser. Du må fjerne torva og i prinsippet også det næringsrike jordlaget. Det vil si at du vanligvis fjerner det øverste jordlaget. Det kan du for eksempel bruke til høybed i kjøkkenhagen eller lignende, eller bare kaste på komposten.

Det kan være lurt å leie inn en profesjonell anleggsgartner til denne delen, men er du praktisk anlagt, kan du kanskje bare leie en minigraver og gjøre jobben selv.

Når torven er borte, kan du enten kjøre en grusblanding på området eller lage en blanding av ny, frisk jord tilsatt vasket grus. Det handler om å gjøre jorden «steril» (bar og fri for ugressfrø) og så næringsfattig som mulig. Her trives de ville blomsterblandingene best.

Slik steller du blomsterengen

Den nye blomsterengen må stelles. Hvis du lar den stå uberørt, vil mer aggressive arter overta. Så litt stell må den ha. Her er noen tips til stell av blomsterengen:

  • Du må aldri gjødsle blomsterengen. Da gjør du bare deg selv og blomstengen en bjørnetjeneste. De ville blomsterartene trives ikke i næringsrik jord.
  • Du må klippe blomsterengen i en høyde på ca. 10 cm årlig etter at blomstringen er over. La avklippet ligge og tørke noen dager på stedet. Du kan eventuelt vente til senvinteren, slik at fuglene kan få glede av de gjenværende frøene på de tørre plantene.
  • Rist gjerne i frøstandene og strø frøene ut på stedet. Dette gjelder spesielt de ett- og toårige plantene, slik at du har en kontinuerlig planteproduksjon.
  • Deretter fjernes avklippet. Det skal ikke ligge igjen noe som kan fungere som næring i form av kompostert plantemateriale. Kast det eventuelt på komposten, som du kan bruke andre steder i hagen, for eksempel i en kjøkkenhage eller et prydbed.

Det kan også være en fordel med trær i dette området. Da vil røttene til trærne suge til seg eventuell restnæring.

6 tips til riktig engblanding

Med riktig blanding av blomsterfrø oppnår du flere fordeler:

  1. Du får økt biomangfold fordi de ville frøblandingene bidrar til å øke biomangfoldet i hagen din. Ved å så ulike blomstertyper skaper du et levested for ulike insekter som bidrar til pollineringen, og bekjemper dermed eventuelle skadedyr på en naturlig måte. Dette skaper en mer harmonisk og balansert hage der planter og dyr kan trives sammen.
  2. Du oppnår en hage med behov for lite stell, ettersom frøblandingene krever minimalt med stell. I prinsippet trenger du kun å slå enga én gang i året og deretter fjerne avklippet. Planter tilpasset lokale forhold krever verken vanning eller gjødsling.
  3. De ville frøblandingene gir en fargerik og naturlig skjønnhet. De tilfører hagen din en utrolig fargerik og naturlig skjønnhet, som er behagelig både for øye og sjel.
  4. Du fremmer pollineringen i hagen for insekter, bier og sommerfugler. De spiller en viktig rolle i pollineringen av planter, og er avgjørende for å bevare og opprettholde matforsyningen vår. I hagen er det blant annet frukttrærne og -buskene som får en hjelpende hånd, og på bakken gjelder det samme for avlingene. Hagens pollinerende insekter får dessuten en viktig kilde til mat og levested, og du vil oppleve mye surrende aktivitet når bier og sommerfugler besøker hagen din for å samle nektar og pollen.
  5. Du bidrar til å bevare hjemmehørende arter – både av planter og dyr. Ville frøblandinger består av hjemmehørende blomster som er tilpasset det lokale økosystemet. Dermed hjelper du også det lokale dyrelivet som bruker engen som levested. Du bidrar dermed til å bevare det biologiske mangfoldet og opprettholde et sunt økosystem i nærområdet ditt.
  6. Du kan gi stafettpinnen videre til barn og voksne. Å så ville frøblandinger i hagen er en spennende prosess å følge, og kan være en flott læringsmulighet. Du kan observere og lære om ulike plantearter, insekter og annet dyreliv som besøker hagen din. Det kan også være en god anledning til å lære barna og gjestene dine om betydningen av å bevare naturlige levesteder og en bærekraftig tilnærming til hagelivet.

Spørsmål og svar

Når skal du så ville blomsterfrø?

Du kan så villblomstene to ganger i året. Gjør det på våren, rundt april eller mai. Det viktigste er at jorden ikke lenger er kald. Du kan også gjøre det på sensommeren, fra september og frem til frosten kommer.

Hvor sår jeg villblomsterblandingen?

Det avhenger av hvilken type blomsterblanding du har og hvilke frø som medfølger. Noen blomsterblandinger passer best i tørr jord – også kalt beite. Andre egner seg bedre på fuktige steder – også kalt eng. Og i mellom finnes det blandinger av blomsterfrø som tåler å stå i full sol, halvskygge eller i helskygge. Les på frøposen hvilke vekstforhold som anbefales.

Er villblomster flerårige?

Noen av villblomstene er flerårige, men du finner også ettårige og toårige i forskjellige blandinger. På denne måten etablerer du raskt et blomstrende sted i hagen.

Hva er fordelen med en blomstereng?

Den største fordelen med villblomster i hagen er at de tiltrekker seg bier, sommerfugler og andre insekter. Med riktig blanding av blomsterfrø kan du dessuten tiltrekke deg ulike fuglearter. Dermed får du et større mangfold i hagen og bidrar samtidig til å bevare og styrke økosystemet i nærområdet.

Kan du bruke høybed eller pallekarmer til villblomstfrø?

Ja, du kan enkelt bruke høybedet eller pallekarmen til å så frø fra ulike blomsterblandinger. Sørg for å ha næringsfattig jord i bedene og suppler eventuelt med vasket grus for optimal drenering. Nå kan du snart nyte de vakre, ville blomstene på nært hold.

Hva gjør blomster for naturen?

Ville blomster gir mat og skjulesteder til mange forskjellige insekter, og sikrer dessuten at hagen din tiltrekker seg enda flere pollinerende insekter som for eksempel kan bidra til å pollinere epletreet ditt. Insektene som lokkes av ville blomster, blir dessuten matkilder for smådyr som fugler, pinnsvin, øgler, slanger med mer.